Februar update

Det er søndag morgen, ute regner det og jeg sitter i pyjamasen inne på det lilla rommet mitt i West Calder. Til tross for at det er midt i februar og nedtellingen til bursdagen min har begynt(som om ikke den begynte for lenge sia, hehe) er det grønt gress og bare fjelltopper rundt på alle kanter. Alle halvårseksamene er overstått, og selv om ikke alle gikk så glatt som jeg kunne ønske, er jeg forholdsvis fornøyd med min egen innsats.

Det har vært stille i huset de siste par dagene, for Josephine har vært i Edinburgh med foreldrene sine siden onsdag. Jeg møtte dem i byen på torsdag for å ta en tur innom slottet med dem, men vi visste ikke at det stengte så tidlig som kvart over fire, så da måtte vi bli skuffa og snu og komme tilbake en annen gang. ”What do you want to do now?” spør jeg. ”We zhould go to a pub enz get drinkz” sier mamma Josephine. Er det noe jeg har lært det siste halve året er det at skotter drikker mye, men tyskere drikker mer. Så vi forlot mamma og pappa Päpke på en bar og så reiste jeg, Josephine og søstera hennes ut og så oss rundt i Princes Street før vi reiste ut og spiste en koselig middag.

På fredag kom tyskerne hit til West Calder for å spandere middag på familien Colquohun. Det er rart når man snakker med noen som ikke snakker samme språk som deg selv hvor fart du får på kroppsspåket. Det var artig å se på James prøve å snakke med mamma og pappa Päpke, og se han veive med armer og ben for å prøve å forklare hva enn det var han ville prøve å si. ”Did you know Josephine stopped smoking?” sier han og demonstrer med fingrene. Josephine sitter ved siden av han og rister hysterisk på hodet, de stakars foreldrene hennes visste nok ikke at den lille jenta deres noen gang hadde begynt. James fortsetter å lage rare lyder og veive med armene resten av kvelden. På slutten hadde vi faktisk en hel rekke rare bevegelser som James hadde brukt til å forklare forskjellig ting. Det var en veldig artig kveld.

Forrige søndag var jeg og Josephine bedt med Mark og Vikki og noen venner av dem på hesteveddeløp. Da følte jeg det skikkelig på kroppen at jeg var i Storbritannia - der var det sauebonder med golf-hatt og poshe damer med puffe på hendene, et skikkelig trekkspill band bestående av tre gamle menn med bart og boder som solgte pølser og chips. Jeg er ikke så glad i å vedde og sånn egentlig, med det var gøy å heie på hester, selv om mine nesten alltid tapte…

Ellers har det vært en rolig måned så langt med mange timer med øving til halvårseksamener med regnet plaskende utenfor vinduet. Chloe legger fortsatt på seg en kilo i uka og er mer energisk enn jeg noen gang har sett henne. Det var krise i huset da ”drikke-armen” til James slutta å virke for ei uke sia, og han ville vi skulle skrive ei vakt-liste så vi ikke skulle krangle om hvem skulle mate han, holde ølen hans og hjelpe han på do, men det ordna seg etter noen dager, og nå er alt bra igjen…takk gud!